Tur 7 - Big Sur en gang til.

Bodil & Co hadde returfligth fra Los Angeles og etter at de hadde vært hos oss i Santa Cruz en liten uke dro vi sammen sørover  gjennom Big Sur. Dette var en tur vi hadde tatt i August så dette blir bare en kort turbeskrivelsen om de tingene som ikke allerede er beskrevet.

På vei sørover stoppet vi i  Carmel By the Sea, en liten småby kjent for sitt spesielle småbymiljø, vakre kystlinje og mange rikinger. På et tidspunkt var over halvparten av  innbyggerne i Carmel kunstnere og det er tydelig at det esteiske kvaliteter har stått høyt på agendaen. Handlegatene preges av små søte butikker og det er er litt Disneyworld preg over det hele. Carmel har også OK utvalg med ferieboliger i prissjiktet 50-100 millioner kroner.

Stranda i Carmel By the Sea.

Hans og Grete og godterihuset.

Iver fikk øye på en bil med en  stor papegøye inni. Når eieren dukket opp fikk Iver bli bedre kjent.

Etter noen timer i Carmel dro vi videre sørover gjennom Big Sur. Planen var å telte på ett av de fine steden på veien, men da alle teltplassene var fulle endte vi med å dra helt ned til Morro Bay der vi  fant en campingplass som lå inntil stranda.

Som sønn så far. Stranda i Morro hadde særdeles bra sandkvalitet for bygging. Vanskelig å la være.

Iver tar 2 minutter pause  for å nyte solnedgangen......

.....før det var på igjen med gravingen...

Magnus og Gustav  tester bodyboardene i solnedgangen

Camping the american way. Stranda startet rett bak trærne

Søndag kjørte vi det lille stykket ned til Pismo Dunes for igjen og teste ATVene i sanddynene. Det var litt nedtur å se stranda var innhyllet i tjukk tåke. Opplevelsen av landskapet og sanddynene uteble, men å kjøre ATV er jo morro lell.

Tur 6 - Yosemite Valley

Yosemite Valley

Yosemite Valley ligger ca 4 timers kjøring fra Santa Cruz og er det mest populære området i Sierra Nevada.  "The Valley" kjennetegnes av blankskurte fjellvegger, høye fosser  og mange mennesker. Som en av USAs mest besøkte nasjonalparker er alt veldig tilrettelagt med gratis shuttlebuser som snirkler seg fram og tilbake mellom campingplassene, fossefall, gallerier, besøkelsessenter og spisesteder. Yosemite er verdens navle for storveggsklatring og ganske enkelt et fantastisk sted. Dette var sjette turen for undertegnede: flere av dem fra Norge og hit ene og alene for å besøke dette stedet.

Yosemite Valley. Fjellet til venstre er El Capitan, ca 1000 meter høy, mens toppen i bakgrunnen er den mer kjente Half Dome.

Vi tok turen opp fredag etter skole og hadde avtalt å møte Bodil, Rune, Sigrid, Gustav og Margit som allerede hadde vært en uke på tur i området rundt Las Vegas og Grand Canyon. Vi var litt spente på hvor varmt det ville være så sent på året. Var ikke helt sikre på hva gjestene ville synes om kuldegrader og stilongsføre. Teltplassen lå i skyggefullt  til inne i skogen og det var kjølig om morgenen. Utpå dagen var det imidlertid varmt og fint (20-25 grader) og om kvelden var det selfølgelig  bål og rødvin og varme seg på.

Kjølig morgenstund i Upper Pine Campground.

....og det  faste bålbildet....same procedure as last weekend...

I god amerikansk campingstil hadde vi selfølgelig med alle vanlige camping necessities slik som  kayakk, sykkel, expresso maskin, TV, fjærmadrass, sementblander, skolebøker og klatreutstyr.  Litt stress med pakkinga, men overkommelig med stor bil.

Alvorlig tvil rundt farskapet oppstod da Magnus viste seg være mer ivrig på å få gjort leksene til mandag enn å prøve svaskoene. Selv en alvorlig farsprat, trusler og rein mobbing gav lite resultater. Herregud for en streber. Litt trøst var det dog at både Magnus og Iver kom opp den vanskeligste ruta med betydelig mindre vanskeligheter enn den feite fatteren. At Sigrunn også klarte det like lett var til mindre trøst.

Margit  holder varmen på morgenkvisten.

 Streber de luxe.

Magnus peser seg opp forbi cruxet på en glatt svarute. Litt ambivalent for gamme'n som måtte henge på det samme stedet.

Søndag gikk Sigrunn og Rune en lengre tur med de store barna opp til Nevada Falls, mens resten slumret i sola nede i dalen. På vei hjem til Santa Cruz stoppet vi foran El Capitan og  kikket på klatrerne og hengeteltene som  kunne skimtes som små prikker oppe i veggen. Det er vanskelig å ikke bli fasinert,- særlig når en vet at gjerne tar en hel uke og klatre opp de lengste rutene. 

Fotur opp forbi Nevada Falls for de store...

..og en kort skogstur for de små.

Rast foran El Cap. The Nose, verdens mest kjente storveggsrute går opp i kanten mellom skygge og sol. Skyggepartiet midt i bildet  rommer noen fine ukesturer: mange flotte teltplasser med bra utsikt. 

Tur 5 - Mount Whitney

Mount Whitney er navnet på det høyeste fjellet i  "lower 48", dvs USA uten Hawaii og Alaska. Mount Whitney (4421 moh.) er en populær fottur- faktisk så populær at det er iverksatt streng adgangskontroll for å bevare områdets karakter.  Permits deles ut etter loddtrekningprinsippet  i midten av februar hvert år og er du heldig  kan du vinne tillatelse til å oppholde deg rundt/på fjellet en dag eller to. 160 personer får adgang til området hver dag hvilket er god del mindre traffikk enn det en finner på feks Galhøpiggen en travel dag. Sammen med permits får du også med en fin, grønn liten plastpakke: komprimert toalettpapir, forseglbar plastpose med Poo Powder Deodorizing Agent og våtserviett. Her kjøres streng linje: alt som bæres inn bæres ut, human waste included.

Jeg tok  turen med Christian, Sigrunns kollega, som er i Santa Cruz for å jobbe i 3 mnd. Vår permit inkuderte overnatting så vi delte turen i to etapper: først 10 km opptil Trail Camp der vi overnattet og så opp til toppen og ned igjen til bilen neste dag. Totalt er turen opp og ned fra toppen 35 km lang med 1900 høydemeter stigning og med litt tynn luft så er det en drøy dagstur.

Mount Whitney ligger inne i skydotten midt i bildet. Dette  bildet er tatt nede fra dalen (1100moh) og steinen i forkant er en del av Alabama Hills: en liten geologisk forunderlighet midt i den flate dalen. Alabama Hills  brukes ofte som location for western filmer og tilsammen er 400 filmer og tv serier filmet her. Stedet er også  vel kjent for  buldring og en bra turdestinasjon i seg selv.

Vi gikk turen 2-3 oktober og de få løvtrærne som fantes hadde  tatt høstfargene på

Utsikt fra en klima sone til den neste. Dalbunnen ligger 1100 moh og er nesten ørkenaktig. Mellom den alpine høyfjellssonen ligger et smalt belte med  storvokste furuer, små myrer og sjøer.

Utsikten andre veien  oppover mot fjellene.

Som alltid  når man er på tur  her borte er det flusst av dyreliv. Bildet over viser en Marmot som er en lemmenaktig gnager på størrelse med en  katt. Under er det bilde av en Chipmunk: et slags lite ekorn som finnes over alt.  Det virker som dyrelivet her er mindre vant til mennesker og det er som regel lett å komme tett innpå. Selv ørreten i elvene  holder stand inntil du kommer helt inntil.

 

Rype, godt kamuflert -  ihvertfall til høstfargene ankom

Trail Camp. Turen videre gikk opp forbi snøfeltene helt venstre og traverserte så langs ryggen bort til toppen av Mount Whitney ca midt i bildet.

Kveldsstemning i Trail Camp (teltet kan såvidt skimtes til venstre)

...og det vanlige turbildet av telt i nattemørket...

Vi startet turen opp til toppen i mørket  klokka halv seks om morningen og etter  en snau time kom soloppgangen krypende.

Christian på toppen. Det var bikkjekaldt og sterk vind så det ble med en kort rast

På vei ned