Tur 11 Death Valley, Red Rocks Canyon og Las Vegas

Det ble en litt annerledes nyttårstur i år. Vi droppet snøen og reiste sørøstover mot sol, ørken og neon. Første stopp på turen var Death Valley med telting, bål og sandboarding på agendaen. Temperaturrekorden i Death Valley (56,7 C) ligger en drøy grad under verdensrekorden (Libya), men Death Valley er er ifølge amerikanerne "on average the warmest place on earth". Tørt er det og med gjennomsnitt 14  "våte dager" i året så blir selv en østlending imponert. (Det kan nevenes at  "våt dag" regnes som en dag med mer enn en tidels millimeter nedbør).

Death Valley er et svært område og det er store avstander med  grusveier av variabel standard. Vi dro først inn inn i den nordlige delen og til Eureka Dunes som ligger et godt stykke ut i hutta heita. Planen var å prøve sandboarding - det var jo tross alt tida for ski og den slags. Snikker Andersen hadde for anledningen formlimt 2 lag kryssfiner under dekket på bilen natta før avreisen og etter litt finpuss med saga  på parkeringsplassen var vi klar.

På vei opp Eureca Dunes i ettermiddagsola
(Klikk på bildet for lysbildefremvisning)

Snikker Andersen tester  designen

Iver på sandboard

Fotspor i sanden

Pause nær toppen etter at sola har gått ned

Terrenget i Death Valley nasjonalpark er mer kuppert enn navnet skulle tilsi og høyeste fjell er ca 3300 moh og laveste punkt er 86 muh. Det er store avstander og endeløse monotone landskaper med stein og støv. Death Valley er kjent for spesielle lysforhold i ved soloppgang og solnedgang og stedet har angivelig en av verdens klareste stjernehimmeler (det er ingen byer eller lysforurensninger i nærheten og 0 luftfuktighet).  Når natta kom ble det temmelig kaldt og flere trakk i soveposen  før bålveden brant opp. En tidlig kveld var forsåvidt greit  for han som hadde tenkt seg ut på tur for å se soloppgangen fra sanddynene.

Tidlig morgen i Death Valley

Dagens første solstråler  når teltplassen. Det var mildt sagt jævelig kaldt og faktisk så ille at Iver uoppfordret spurte om å få stilongsen på. Det kan vi aldri huske at har skjedd før. Vi tror nattetemperaturen var ned mot 10 minusgrader.

Sigrunn og Iver prøver å holde varmen mens de venter på at syvsoverne skal stå opp.

Etter å ha lidd oss gjennom en kald morgen satte vi oss i bilen for å dra til the Racetrack, en uttørket paddeflat saltsjø som er kjent for store steinblokker som på mystisk vis beveger seg langs bakken og etterlater lange spor i flate bakken. Vi begynte imidlertid å få nok av grusveier og vaskebrett så vi droppet Racetrack og dro istedet direkte til Furnace Creek som er "sentrum" i Death Valley Nasjonalpark. Rundt Furnace Creek finner en de mer populære attraksjonen som Badwater (laveste punkt, 86 muh), Devils Golfcourse og Artists Palette. Som gode amerikanere kjørte vi fra sted til sted og knipset i vei.

Roadside attraction: Devils Golfcourse - en uframkommelig ørkenslette med svære saltformasjoner

Badwater 86 muh. Til forveksling likt en skitur på Ustevann.

Neste stopp på turen var Las Vegas hvor vi skulle bo på hotell, se nyttårsfyrverkeri og klatre i Red Rocks Canyon som ligger 15-20 minutter fra Las Vegas sentrum. Red Rocks viste seg være fantasisk bra: vanvittig klatring på godt sikrede ruter i alle vanskelighetsgrader. Vi hadde tre dager med klatring, men det var selvsagt altfor altfor altfor lite. Selv rundhåndede bestikkelser, tresifrede dollarbeløp og stille hulking under puta var ikke nok til å overbevise resten av familien om at vi burde droppe byvandring  til fordel for klatring. Det var imidlertid litt trøst i at Magnus etter en dag med tråkking  i Las Vegas erkjente at det hadde vært bedre  å bruke dagen i Red Rocks.

Vi har vært i Las Vegas to ganger tidligere og vært avmålt begeistret for byen. Denne gangen hadde vi tid til å se litt mer enn innsiden av store hoteller og konkluderte vel med at Vegas ikke er så værst likevel. Det er en by hvor ingen midler skys for å  imponere eller tilrekke seg oppmerksomhet: det være seg arkitektur, gateartister og sprell fra handelsstanden.

Red Rocks Canyon

Gamlefar viser glemte kunster (5.10c, on sigth)

Magnus var nære på å klatre en 5.10d rute (7-), men på denne her måtte han henge i tauet. Selvfølgelig med en viss tilfredshet hos gamlefar som er vel vitende om ydmykelsen som snart kommer.

Trestjerners, 5.10c, 25m, dønn jevn.

 Urban Las Vegas: Bellagio med en liten kunstig sjø og  bymiljø fra Sør Europa.

Iver slapper av i boblebadet på hotellet

Om kvelden var de beinhardt hasardspill på hotellet.

Nyttårsfyrverkeri: OK+. The Strip (hovedgaten) stenges av for biltrafikk nyttårsaften og med 300 000  menesker ute på denne ene gaten fant vi det best å se fyrverkeriet fra hotellet.