fredag 3. februar 2012

Tur 12 Hawaii


Avstanden fra Norge til Hawaii er ganske drøy og selv fra California så er det en fem timers flytur ut i stillehavet. Nå lider vi ikke akkurat under mangel på sol og varme, men vi tenkte det var greit å ta turen mens  vi bor i USA. Turen gikk til Big Island som er den største og yngste øya og planen var å  ta tre netter i telt og 4 dagene  på hotell. Med snorkleutstyr til 5, telt og soveposer ble det litt pikkpakk, men ikke værre enn at vi klarte å få alt i håndbagasje. Litt stolt over akkurat det.

Hawaii er kjent for enorme klimatiske forskjeller innenfor korte geografiske avstander og reklamen skryter av at 11 av verdens 13 klimasoner er representert på øyene. På Big Island er det et solhjørne med 357 soldager i året, mens det også finnes et regnhøl med dobbelt så mye nedbør som Bergen. Høyeste punkt er over 4000 m så snø mangler de heller ikke. Vegetasjonen varierer fra  tjukk regnskog til absolutt livløse lavaområder og alt dette innenfor et område omtrent på størrelse med Rogaland.

Vi hadde singlet ut en strand på sørøstsiden for den første natten, men stemningen var litt lunken da vi ankom til regntunge skyer og grått vær. Mesteparten av Hawaiis kyst består av ville og forrevne lavaklipper og  i vinterhalvåret er det jevnt over støre bølger alle steder. Mange steder er det imidlertid fine tidevannskulper på innsiden av brenningene. I kulpen rett foran teltet vårt oppdaget guttene  en svær havskilpadde som tasset rundt. Det var stor underholdning i mange timer. Regnet holdt seg borte helt til vi la oss for natten, men neste morgen var det nett som å være  i  Bergen.  Kanskje med unntak av at det var 25 grader pluss.Været var ingen hindring for Iver som var ute og snorklet med skilpadda  før resten var ute av soveposen. Det var heller ingen demper at  det løpet av natten var kommet to skilpadder til.

Telting på stranden, Punalu'u Black Beach State Park. Tidevannskulpen med skilpaddene i bakgrunnen. (Klikk på bildet for lysbildefremvisning)

Mating av skilpadde.

Stor havskilpadde (ca en meter lang) på vei mot Iver som tar bildet.  

Iver snorkler med skilpadden  i sprutregnet.
Neste stopp på programmet var Hawaii Vulcanos National park. Innledningsvis hadde vi store forventninger  da det normale er kontinuerlig lavautbrudd som strømmer hele veien ned til havet. Under optimale forhold så kan en  bokstavelig talt komme en armelengdes avstand fra rennede flytende stein !  Desverre hadde lavastrømmen  stoppet opp 2-3 uker i forveien så det ble ingen lava titting. Om natten kunne en riktignok se rødskjæret fra lava i  vulkankraterene, men pga ekstraordinært høyt svovelnivå i lufta kunne en bare se dette på lang avstand.  Det ble med et kort besøk i parken før vi satte kursen mot kysten på nordøstsiden av øya.

Typisk strandsone: ville klipper og veldig store bølger. Laupahoehoe Point Park
Magnus tester lianene i regnskogen.

De siste dagene tilbragte  vi på vestsiden av øya hvor det knapt er nedbør og hvor  mange av de fineste strendene  finnes. Det var stort sett strandliv og  snorkling det gikk i, men det var helt greit: Strendene var  absolutt fantastiske og snorklingen var enda bedre.

Morgenstund i teltleiren, Kapa'a Beach Park
7 havskilpadder har  lagt seg til ro for kvelden


Solnedgang ved teltplassen. Noen minutter etter at dette bildet ble tatt  kom det en stor hval hoppende opp over vannet 300-400 meter fra land. Hvaler trekker ned fra Alaska hver vinter og hvaler så vi nesten hver dag. At de hopper helt opp av vannet så vi bare en gang.
Mahaiula Beach, en av de flotteste strendene vi var på og nesten folketomt.
Mahaiula Beach
Hapuna Beach, en av de mest kjente strendene på Big Island. Perfekt sandstrand, men litt mere folksomt enn de fleste andre strendene
Fisken Iver  sjekker forholdene ved Kahaluu Beach Park
Kealakekua Bay går for å være den  beste snorkledestinasjonen på øya. Stedet har ikke veiforbindelse så for å komme hit leide vi kajakker. Ved ankomst tråkket Sigrunn på en slags langpigget kråkebolle og endte opp med 70 (!) pigger i foten. Piggene lar seg ikke fjerne pga. mothaker, men siden de er av kalsium løser de seg opp etter 3-4 dager. Men, men... Sigrunn har jo født 3 barn så dette var ikke noe å tyte for.
Fisk fantes i alle fasonger og farger men disse var de enkleste å ta bilde av da de likte seg passe langt fra  fotograften.
Hans dupper rundt med redningsvest og dykkermaske i Kealakekua Bay
Sigrunn og Iver kulern ved hotellpoolen.





















Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar