Tur 9 - Universal Studios, Joshua Tree, Bombay Beach og Salvation Mountain

Thanksgiving er en stor greie i USA og med skolefri for ungene betyr det langtur. Tirsdag etter skoletid var det derfor klart til tur sørover  til LA og Universal Studios (ca 5 timer) og deretter Joshua Tree (2-3 timer ekstra kjøring).

Attraksjonene i Universal Studios er basert på store filmproduksjonene som Shrek, Jurassic Park, King Kong, Simpson, Terminator mm. Ca halvparten av de større attraksjonene er "rides" mens resten er forestillinger eller 4D filmer o.l. En av hovedattraksjonene er "Studio Tour" der en kjører gjennom  filmstudioene og ser effekter fra  diverse filminnspillinger.  Universal er ikke større enn at en greit rekker å få med seg alt på en dag.

(Klikk på bilde for lysbildefremvisning)

Scenen til stunt/pyroteknikkshowet fra  filmen Waterworld (som i sin tid var verdens dyreste film og en megaflopp). Midt under showet kommer et småfly deisende gjennom veggen og ned på vannet - behørig fulgt av en masse pyrotekniske effekter selvfølgelig.

Studio tour og inngangen til "King Kong" og verdens største 3D filmfremvisning. I tilegg til å vise 3D film over og på sidene av bussen er det hydraulikk i bakken så alle vognene rister og tipper sideveis.

Etter en dag i Universal dro vi østover til Joshua Tree National Park og hovedmålet for turen. Joshua Tree er kjent for ørkenlandskap med  skulpturerte granittdomer og  særegne trærne. Stedet er også en internasjonal kjent klatredestinasjon, men det er kanskje vel så mye pga. omgivelsene som selve klatringen. Joshua Tree er en høst/vinter/vår destinasjon og om sommeren er det ulidelig varmt her.

Jumbo Rocks Campground Joshua three

Same procedure as last  trip ?  Same Prosedure as every trip! Jumbo rocjs campground joshua tree

Frokost Jumbo rocks campground joshua tree

På vei inn i Wonderland of Rocks

Klatring blir ikke mye bedre enn dette. Eller ved næremer omtanke: livet blir ikke mye bedre enn dette. Comic strip joshua three

Iver klatrer Comic Strip (5.9)  Jushua tree

Dagens siste solstråler, Wonderland of Rocks Joshua tree

Siste dag tok vi en omvei sørover for å dra til Bombay Beach og Salvation Mountain. Førstnevnte er ikke akkurat noen turistattraksjon, men et sted med en ganske interressant historie: Bombay Beach ligger ved Salton Sea som er Californias største innsjø. Salton Sea ble til ved en slump i 1905  da  kraftig regnfall og kluss med irrigasjonskanalene  førte til at hele Colorado river fløt inn i dette lavtliggende området. Det tok 2 år å få omdirrigert Colorado river og i mellomtiden hadde Salton Sea blitt til. Sjøen er nesten 10 ganger så stor som Mjøsa og overflaten er 65 muh. På 40 og 50 tallet var Salton Sea en stor destinasjon for fattige og rike fra Los Angeles (faktisk mer besøkt enn Yosemite som i dag er verdens mest besøkte Nasjonalpark). Flott klima, fine bademuligheter og billig tomteland. Land ble kjøpt  og sparepenger brukt på trailerhomes og ferierhus langt ute i ørkenen. Med tiden dampet vannet  av, sjøen ble saltere enn salt og sammen med avrenning fra jordbruket  forvandlet Salton Sea seg til en stinkende pøl. Strendene i Bombay Beach er i dag fyllt med tusenvis av fiskesjeletter. Stedvis er sanden fullstendig dekket av restene etter døde dyr. År med mye nedbør førte til at vannet trakk lang innover land (hele området er fullstendig flatt) og trailerhomes og feriehus  sto ikke til å reddes. Bombay Beach er idag så lite glamorøst som en kan tenke seg. Ca  300 mennesker bor fortsatt igjen innimellom de fraflyttede rønnene. Gjennomsnittsalderen er 58 år og  trygdeytelser er angivelig  den viktigste"næringsveien". Siden det er 30 kilometer til nærmeste bensinstasjon bruker mange av beboerene gamle slitne golfbiler når de skal rundt i nabolaget. En ganske sær plass. Ut fra bumperstikkers og solbleke  amerikanske flagg bor det fortsatt en del stolte patrioter her. Forstå det den som vil. Ett av husene hadde endog  et skilt med inskripsjonen "Another Day In Paradise" hengende på veggen. Vi var ikke helt sikre på om det var ironisk. Det hele var litt creepy og vi tok ikke bilder annet enn nede ved stranda.  Vi besøkte stedet tidlig på morgenen og  møtte da en far og to barn nede ved sjøen. Far med ølboksen i hånda. Klokka var enda ikke 8 om morgenen....

Welcome to Bombay Beach. You wont be bothered by the crowds.

Død fisk Bombay beach

Hans betrakter det som kanskje en gang var noens "hyttedrøm"

Magnus venter utålmodig på at Fatter'n kommer med bilnøkkelen slik at strømmen  blir skrudd på i bilen og videotittingen kan fortsette. Om stedet gjorde inntrykk ? Nope...

Bildet er tatt rett utenfor Bombay Beach og Salton Sea ligger langt der ute til høyre. En kan undre seg over hva som fikk  et lite samfunn til å etablere seg på et sted som dette.  Amerikansk fremtidstro og optimisme på sitt mest elleville ?

Salvation Mountain var neste stopp på turen. Salvation Mountain er om mulig et enda mer ellevillt prosjekt enn Bombay Beach. Eneste forskjellen er bare at Salvation Mountain er en suksess. Vel..... begrepet har kankje en litt romsligere mening her ute i ørkenene.

Leonard Knigth var en omstreifende sjel inntil han en dag traff Jesus. Linken derifra til å male et fjell  er vanskelig å se for en ateist, men  kort fortalt så har Leonard brukt de siste 24 år av sitt liv til å male for Gud. Eller var det Jesus.. vel vel.. fint har det blitt og mange kommer for å se. Enda det ligger mer bortgjemt enn Bombay Beach.

Leonard Knigts, 80 år. De siste 24 har blitt tilbragt boende i en trailer ute i ørkenen "painting for the lord".

Foruten å male selve "fjellet" har Leonard bygget en slags labyrint med halmballer,  greiner, bildører og diverse annet. Alt sammen er nitidig malt.

Tur 8 - Pinnacles National Monument

Pinnacles National Monument er en mindre park med fine fotturmuligheter og litt mindre fine klatremuligheter (stedet har faktisk 850 klatreruter). Fjellformasjonene her er restene etter en gammel vulkan og landskapet kjennetegnes av rødbrune domer og spir. Det finnes også en del huler her og flere av turstiene går gjennom såpass lange/mørke huler at hodelykt er en god ide. Pinnacles ligger på San Andreas forkastningen og den gradvise splittingen av landskapet har delt vulkanen i to hvorav den andre halvdelen nå befinner seg  140 kilometer lenger øst. Pinnacles ligger ca  1,5 timers kjøring sør for Santa Cruz og er også en fin dagstur.

Vi hadde Emil, Anne og Håkon på besøk fra Norge og hadde egentlig tenkt å ta de med til Yosemite, men værmeldingen  var laber (snø !) så det ble med en kort overnattingstur til Pinnacles  istedet. Pinnacles har en egen bestand med kondorer som vi så ved flere anledninger. Imponerende fugl med  vingespenn på opptil 2,7 meter. Det ble smått med fotografering på denne turen og område er betydelig finere enn bildene gir inntrykk av.

Tur 7 - Big Sur en gang til.

Bodil & Co hadde returfligth fra Los Angeles og etter at de hadde vært hos oss i Santa Cruz en liten uke dro vi sammen sørover  gjennom Big Sur. Dette var en tur vi hadde tatt i August så dette blir bare en kort turbeskrivelsen om de tingene som ikke allerede er beskrevet.

På vei sørover stoppet vi i  Carmel By the Sea, en liten småby kjent for sitt spesielle småbymiljø, vakre kystlinje og mange rikinger. På et tidspunkt var over halvparten av  innbyggerne i Carmel kunstnere og det er tydelig at det esteiske kvaliteter har stått høyt på agendaen. Handlegatene preges av små søte butikker og det er er litt Disneyworld preg over det hele. Carmel har også OK utvalg med ferieboliger i prissjiktet 50-100 millioner kroner.

Stranda i Carmel By the Sea.

Hans og Grete og godterihuset.

Iver fikk øye på en bil med en  stor papegøye inni. Når eieren dukket opp fikk Iver bli bedre kjent.

Etter noen timer i Carmel dro vi videre sørover gjennom Big Sur. Planen var å telte på ett av de fine steden på veien, men da alle teltplassene var fulle endte vi med å dra helt ned til Morro Bay der vi  fant en campingplass som lå inntil stranda.

Som sønn så far. Stranda i Morro hadde særdeles bra sandkvalitet for bygging. Vanskelig å la være.

Iver tar 2 minutter pause  for å nyte solnedgangen......

.....før det var på igjen med gravingen...

Magnus og Gustav  tester bodyboardene i solnedgangen

Camping the american way. Stranda startet rett bak trærne

Søndag kjørte vi det lille stykket ned til Pismo Dunes for igjen og teste ATVene i sanddynene. Det var litt nedtur å se stranda var innhyllet i tjukk tåke. Opplevelsen av landskapet og sanddynene uteble, men å kjøre ATV er jo morro lell.

Tur 6 - Yosemite Valley

Yosemite Valley

Yosemite Valley ligger ca 4 timers kjøring fra Santa Cruz og er det mest populære området i Sierra Nevada.  "The Valley" kjennetegnes av blankskurte fjellvegger, høye fosser  og mange mennesker. Som en av USAs mest besøkte nasjonalparker er alt veldig tilrettelagt med gratis shuttlebuser som snirkler seg fram og tilbake mellom campingplassene, fossefall, gallerier, besøkelsessenter og spisesteder. Yosemite er verdens navle for storveggsklatring og ganske enkelt et fantastisk sted. Dette var sjette turen for undertegnede: flere av dem fra Norge og hit ene og alene for å besøke dette stedet.

Yosemite Valley. Fjellet til venstre er El Capitan, ca 1000 meter høy, mens toppen i bakgrunnen er den mer kjente Half Dome.

Vi tok turen opp fredag etter skole og hadde avtalt å møte Bodil, Rune, Sigrid, Gustav og Margit som allerede hadde vært en uke på tur i området rundt Las Vegas og Grand Canyon. Vi var litt spente på hvor varmt det ville være så sent på året. Var ikke helt sikre på hva gjestene ville synes om kuldegrader og stilongsføre. Teltplassen lå i skyggefullt  til inne i skogen og det var kjølig om morgenen. Utpå dagen var det imidlertid varmt og fint (20-25 grader) og om kvelden var det selfølgelig  bål og rødvin og varme seg på.

Kjølig morgenstund i Upper Pine Campground.

....og det  faste bålbildet....same procedure as last weekend...

I god amerikansk campingstil hadde vi selfølgelig med alle vanlige camping necessities slik som  kayakk, sykkel, expresso maskin, TV, fjærmadrass, sementblander, skolebøker og klatreutstyr.  Litt stress med pakkinga, men overkommelig med stor bil.

Alvorlig tvil rundt farskapet oppstod da Magnus viste seg være mer ivrig på å få gjort leksene til mandag enn å prøve svaskoene. Selv en alvorlig farsprat, trusler og rein mobbing gav lite resultater. Herregud for en streber. Litt trøst var det dog at både Magnus og Iver kom opp den vanskeligste ruta med betydelig mindre vanskeligheter enn den feite fatteren. At Sigrunn også klarte det like lett var til mindre trøst.

Margit  holder varmen på morgenkvisten.

 Streber de luxe.

Magnus peser seg opp forbi cruxet på en glatt svarute. Litt ambivalent for gamme'n som måtte henge på det samme stedet.

Søndag gikk Sigrunn og Rune en lengre tur med de store barna opp til Nevada Falls, mens resten slumret i sola nede i dalen. På vei hjem til Santa Cruz stoppet vi foran El Capitan og  kikket på klatrerne og hengeteltene som  kunne skimtes som små prikker oppe i veggen. Det er vanskelig å ikke bli fasinert,- særlig når en vet at gjerne tar en hel uke og klatre opp de lengste rutene. 

Fotur opp forbi Nevada Falls for de store...

..og en kort skogstur for de små.

Rast foran El Cap. The Nose, verdens mest kjente storveggsrute går opp i kanten mellom skygge og sol. Skyggepartiet midt i bildet  rommer noen fine ukesturer: mange flotte teltplasser med bra utsikt. 

Tur 5 - Mount Whitney

Mount Whitney er navnet på det høyeste fjellet i  "lower 48", dvs USA uten Hawaii og Alaska. Mount Whitney (4421 moh.) er en populær fottur- faktisk så populær at det er iverksatt streng adgangskontroll for å bevare områdets karakter.  Permits deles ut etter loddtrekningprinsippet  i midten av februar hvert år og er du heldig  kan du vinne tillatelse til å oppholde deg rundt/på fjellet en dag eller to. 160 personer får adgang til området hver dag hvilket er god del mindre traffikk enn det en finner på feks Galhøpiggen en travel dag. Sammen med permits får du også med en fin, grønn liten plastpakke: komprimert toalettpapir, forseglbar plastpose med Poo Powder Deodorizing Agent og våtserviett. Her kjøres streng linje: alt som bæres inn bæres ut, human waste included.

Jeg tok  turen med Christian, Sigrunns kollega, som er i Santa Cruz for å jobbe i 3 mnd. Vår permit inkuderte overnatting så vi delte turen i to etapper: først 10 km opptil Trail Camp der vi overnattet og så opp til toppen og ned igjen til bilen neste dag. Totalt er turen opp og ned fra toppen 35 km lang med 1900 høydemeter stigning og med litt tynn luft så er det en drøy dagstur.

Mount Whitney ligger inne i skydotten midt i bildet. Dette  bildet er tatt nede fra dalen (1100moh) og steinen i forkant er en del av Alabama Hills: en liten geologisk forunderlighet midt i den flate dalen. Alabama Hills  brukes ofte som location for western filmer og tilsammen er 400 filmer og tv serier filmet her. Stedet er også  vel kjent for  buldring og en bra turdestinasjon i seg selv.

Vi gikk turen 2-3 oktober og de få løvtrærne som fantes hadde  tatt høstfargene på

Utsikt fra en klima sone til den neste. Dalbunnen ligger 1100 moh og er nesten ørkenaktig. Mellom den alpine høyfjellssonen ligger et smalt belte med  storvokste furuer, små myrer og sjøer.

Utsikten andre veien  oppover mot fjellene.

Som alltid  når man er på tur  her borte er det flusst av dyreliv. Bildet over viser en Marmot som er en lemmenaktig gnager på størrelse med en  katt. Under er det bilde av en Chipmunk: et slags lite ekorn som finnes over alt.  Det virker som dyrelivet her er mindre vant til mennesker og det er som regel lett å komme tett innpå. Selv ørreten i elvene  holder stand inntil du kommer helt inntil.

 

Rype, godt kamuflert -  ihvertfall til høstfargene ankom

Trail Camp. Turen videre gikk opp forbi snøfeltene helt venstre og traverserte så langs ryggen bort til toppen av Mount Whitney ca midt i bildet.

Kveldsstemning i Trail Camp (teltet kan såvidt skimtes til venstre)

...og det vanlige turbildet av telt i nattemørket...

Vi startet turen opp til toppen i mørket  klokka halv seks om morningen og etter  en snau time kom soloppgangen krypende.

Christian på toppen. Det var bikkjekaldt og sterk vind så det ble med en kort rast

På vei ned